Sammen er vi stål

- Du får ikke bare et lag, du får en vennegjeng, sier Erlend Gyrvin, styremedlem i NTNUI Rugby. Etter hver kamp spiser de middag og fester med motstanderlaget. Tekst: Ingvild Telle // Foto: Bård Basberg

TRONDHEIM // SØR-TRØNDELAG:

Over 18 000 studenter bor i Trondheim. 40 av dem befinner seg nå på rugbytrening i idrettsparken i studentbydelen Lade. Det varmes opp. Tre rugbyballer sirkulerer mellom ti og ti spillere. Studentene løper i ring i et slags flettesystem og terper på samarbeid, treffsikkerhet og kommunikasjon. Oppvarmingsleken heter «touch» og man kan bli svimmel av langt mindre.

– Har du 15 fingre, eller? spøkes det idet en av rugbyballene går i bakken.

Flettesystemet begynner å gå i oppløsning. Hovedtrener Sølve Conradi Olsen pisker dem videre.

– Ballen skal tilbake, ballen skal tilbake, kommanderer han.

Systemet må repareres, spillerne må sammen se løsninger. Rugby er kjent for å være en av verdens mest fysisk krevende sportsgrener – alle svake ledd må styrkes. Spillerne storkoser seg.

 

Kontinuitetsbærere

The Trondhiem NTHI Berserkers RFK ble etablert i 1994 av Marc Dainhaut. Fire medlemmer utgjorde spillerstaben den gangen. Året etter var de åtte. I 1996 spilte de sin første kamp mot Stavanger Rugby Klubb. I dag har The Berserkers et guttelag med 22 spillere og et jentelag med 17 spillere. Trude Heggstad (25) og Katrine Ringdal (25) er to av dem hovedtreneren omtaler som «kontinuitetsbærere». Spillere som har vært med i klubben i flere år og som er med på å viderebringe klubbkulturen i et studentmiljø der tilflytting og fraflytting er hverdagskost.

– Du blir avhengig av sporten, den gir et rush. I tillegg er fellesskapet i laget veldig sterkt. Du får gode venner fra hele verden, sier Kathrine.

I dag har The Berserkers spillere fra New Zealand, USA og Sør-Afrika. Så hva er klubbkulturen de to kontinuitetsbærerne bringer videre?

–  Samhold, sier Trude og begynner oppramsingen: hytteturer, pizzakvelder, spillkvelder. Heiagjeng for guttene, heiagjeng for jentene. Fest, moro og turneringer til Paris, Bulgaria og København. For å nevne noe.  

– Jeg bruker mer tid med rugbygjengen enn med mine andre venner, smiler Trude. Gutter og jenter trener sammen. Noen ganger deles gruppen etter kjønn. Andre ganger etter nivå. På slutten av treningen spiller alle kamp sammen.

– Det fungerer veldig godt for dynamikken. Det gjør at vi er en større gjeng som drar på turneringer sammen, sier Katrine.

 

Spiser middag med motstanderne

Som de aller fleste i rugbyklubben i Trondheim, har heller ikke Erlend Gurvin tidligere erfaring fra sporten. Han er med i styret i klubben.

– Jeg var ute etter en lagidrett – og rugby virket spennende. Det er en annerledes, mer fysisk idrett, forklarer han.

Rugby svarte til forventningene, men det var lagånden som fikk ham til å bli. Samholdet og lagmoralen var til stede helt fra første trening.

– Slagordet vårt er «STÅL»: «Samhold, Tillit, Åpenhet og Lagånd», forklarer Erlend.

Til helgen spiller jentelaget på hjemmebane mot Stavanger Rugby Klubb. De vant serien i fjor. En sterk tradisjon i rugbymiljøet i Norge er at hjemmelaget lager mat til motstanderlaget. Ofte noe enkelt som pølse eller pastasalat, innrømmer Erlend.

– Så drar vi ut på byen sammen. 

– Slagordet vårt er «STÅL»: «Samhold, tillit, åpenhet og lagånd»

– Slagordet vårt er «STÅL»: «Samhold, tillit, åpenhet og lagånd»

Vises ikke

Studenter som spiller rugby