BÆRUM // ASKER:
Ballen pakkes opp og ned Hoslehallen på Hosletoppen skole. Hallen er full av 13- og 14-åringer som varmer opp til dagens håndballtrening. Etter en lang dag på skolen, rister de av seg alt av matteprøver og norsklekser over en halvannen time med håndball.
– Denne gruppen har vært stabil på 15 stykker hele veien, og vi har hele tiden hatt en sosial profil for laget. Ingen nivåfordeling, sier trener Aksel Wiberg. De siste fire årene har han vært hovedtrener i Øvrevoll Hosle IL, som har over 400 håndballspillere, og i tillegg sitter han i styret for håndballen. Ja, og så har han selv spilt i klubben siden han var syvåring. Wiberg er nå 44 år, og skal etter dagens trening sporenstreks til Drammen for å spille kamp med oldboys.
– Jeg er også trener for -04, og der er vi 25 jenter. Med så mange spillere kan vi vurdere å dele dem opp i to grupper for å kunne tilby en bedre trening, men noen topping blir det ikke, sier Wiberg.
– Vi skal passe på at de har det gøy.
Enkeltindivider
Etter mange år som trener, er det én ting Wiberg mener man som voksenperson bør bruke tid på. Og det er å lære å kjenne hvert enkelt barn og ungdom. Noen tåler mye og lar seg ikke vippe av pinnen om de blir irettesatt, andre tåler mindre og må behandles mer varsomt. Det vet også ungdommene seg i mellom.
– Noen kan du skrike til og noen kan du nesten ikke snakke til før det blir skrik og gråt. Som trener må du være fleksibel og rettferdig og lære dem å kjenne, sier treneren. I løpet av årene som trener har han sett og hørt trenere som ikke viser fleksibilitet overfor ungdommene. Det synes han er synd.
– Der ute løper 15 helt forskjellige individer. I løpet av alle disse årene har jeg ikke fått en eneste telefon fra foreldre med beskjed om at jeg ikke har vært ”fair”. Heldigvis, sier Wiberg og banker i bordet for fortsatt godt hell.
– Mitt mål er at jentene har det gøy. Da er den viktigste jobben gjort og da er sjansen større for at de er aktive videre i livet, sier treneren.
– Et slik mål er viktigere enn hvilken som helst gullmedalje.
Ungdommene
Kaia og Kristiane er 13 år og har spilt håndball siden de var små. At laget deres har en sosial profil passer dem ypperlig.
– Vi liker at vi gjør mye utenom trening og håndball. Som hytteturer, middager og at vi ser håndballkamper sammen. Da er vi veldig samlet som et lag, sier Kristiane.
– Og da blir vi jo også bedre kjent med hverandre, og gode venner, noe som gjør det lettere å spille sammen på trening og i kamper, sier Kaia. Hun gleder seg til Messecup i Tønsberg om to uker.
På spørsmål om hva som er viktig at en trener gjør, kommer svaret fort: Komplimenter!
– Treneren kan si ”bra skudd” eller ”du får det til neste gang”. Det er viktig at alle spillerne får komplimenter, slik at alle føler at de gjør det bra, sier Kristiane.