Samarbeid på tvers av klubber

– Ungdom går gjennom en fysisk og biologisk forandring. Vi prøver å nå dem der de er i livet, sier den meritterte judotreneren Neil Eckersly i Sandnes Judoklubb. Tekst: Ingvild Telle // Foto: Bård Basberg

Facebook Twitter LinkedIn E-post

SANDNES // ROGALAND:

Det smeller kraftig i gulvmattene i  Sandnes Kampsportsenter. Tre ulike kampsportgrener har trening akkurat nå: judo, karate og taekwondo. Den 800 kvm store kampsporthallen i Sandnes huser nemlig fire selvstendige kampsportklubber.

– I stedet for å skule på hverandre og være konkurrenter, så er vi gode samarbeidspartnere, sier Harald Monsen, styreleder i senteret. Og i stedet for å vente på at kommunen skulle bla opp penger, tok de fire klubbene både sats og lån, og stupte helhjertet inn i et realt dugnadsprosjekt. ”Vi er pragmatiske vestlendinger. Ting må skje” nikker de til hverandre. Og resultatet? Sandnes judoklubb har alene gått fra 100 medlemmer til over 300 medlemmer siden 2013. Også de tre andre klubbene har opplevd et sterkt økende medlemstall.

– Om utøverne går fra judo til karate, ja, så er ikke det en katastrofe. For deler av medlemsavgiften går likevel inn til samme senter. Det viktigste er jo at utøverne ikke går til fotballen, ler styremedlem Kolbjørn Johansen. Han legger til at målet for Sandnes Judoklubb innen 2018 er 500 medlemmer.

 

Lottogevinst

Som et ledd i å utvikle Sandnes Judoklubb, var klubben på utkikk etter en engasjerende trener. Da de kom over Neil Eckersley, som er bronsevinnende fra OL i 1984, følte de at de hadde vunnet i Lotto. På det tidspunktet jobbet Eckersley med vanskelige ungdommer i England. En del av erfaringene fra ungdomsarbeidet i England har han overført direkte til trenerarbeidet i Sandnes. Ikke fordi ungdommene i Sandnes er vanskeligstilte, men fordi ungdomstiden i seg selv er en spesiell fase.

– Ungdommene er absolutt fremtiden for denne klubben, og vi investerer en god del i dem, sier Eckersly. Ungdomsfasen er en helt spesiell tid. Karakterer blir viktigere, noen får seg jobb, det er pubertet og voksenliv. Forandringene er ikke bare fysiske, men også kjemiske i hjernen. Det kan noen ganger være vanskelig for voksne å håndtere.

– Jeg prøver å engasjere dem ved å snakke med dem på deres nivå, sier Eckersly. Og med det, så mener han ikke at de voksne i klubben skal begynne å bruke ”slang” og å være kul, men om å selv huske hvordan livet var akkurat i ungdomstiden. Usikkerhet, utålmodighet og grensetestingen.

– Du må lytte til dem. Forstå dem og åpne sinnet deres. Min plan for ungdommene er ikke at de skal konkurrere i OL, men at de skal vokse opp og bli gode folk. Det er også en del av judo-filosofien. At man skal utvikle gode borgere.

 

En egen dugnadsmodell

I 2012 innførte judoklubben et eget system for å fordele reisestøttebudsjettet på en god måte. Det vil si at dersom en utøver skal ut og reise, får utøveren støtte fra klubben basert på antall timer som ungdommen selv, eller foreldrene, har lagt ned. Fordelingsmodellen har klubben utviklet selv.

– Det er ofte et spørsmål i idrettsklubber: Skal dugnadspotten fordeles likt mellom alle medlemmene, eller skal den fordeles på andre måter? Vi er på et punkt der vi skal utvikle en klubb, og det krever at mange bidrar. Derfor mener vi at det er bare rett og rimelig at de som bidrar mest er de som også får mest, sier Monsen. I det nye lokalet er det dessuten plass til at foreldrene kan se på treningene, noe som har gjort at det nå er bedre kontakt foreldre imellom, og mellom foreldre og trenere.

– Fokus på utøverne, idretten, kompetanseutvikling og foreldreengasjement gjør at summen blir bra, sier Monsen. 

– Du må lytte til ungdommene, forstå dem og åpne sinnet deres. Min plan er ikke at de skal konkurrere i OL, men at de skal vokse opp og bli gode folk.

– Du må lytte til ungdommene, forstå dem og åpne sinnet deres. Min plan er ikke at de skal konkurrere i OL, men at de skal vokse opp og bli gode folk.

Vises ikke

Ungdommer og trener i Sandnes Judoklubb